Tverrfaglig fra starten
Mekaniske valg påvirker reguleringen, og elektronikk setter rammene for programvaren. Vi samler fagene rundt samme system.
NYTT STUDENTVERV · GLØSHAUGEN
Humanoid-
robotikk.
Vi samler mekanikk, elektronikk, regulering og programvare i ett studentverv. Målet er å utvikle roboter som kan oppfatte, balansere og bevege seg på to bein.
UTGANGSPUNKTGløshaugen, TrondheimStartet av studenter ved NTNU
TILNÆRMINGTverrfaglig utviklingFra simulering til fysisk system
KINEMATISK MODELL · SIDEPROFIL
Kamera og sensorer gir roboten et bilde av underlaget og omgivelsene foran seg.
Prinsippmodell av tobeint gange · Illustrasjon, ingen valgt robotplattform.
MENNESKELIG FORM.
TVERRFAGLIG UTVIKLING.
TVERRFAGLIG UTVIKLING.
Fra teori i forelesningssalen til sammensatte systemer som virker sammen i praksis.
SCROLL FOR Å UTFORSKE↓01 / PROSJEKTETFRA STUDIER TIL PRAKSIS
To bein.
Mange perspektiver.
MEKANIKK GIR FORM. ELEKTRONIKK GIR KONTAKT.
REGULERING OG PROGRAMVARE GJØR BEVEGELSE MULIG.
En humanoid robot er en ingeniørutfordring som ingen fagretning løser alene.
Kropp, sensorer, kraftelektronikk og programvare må utvikles med tanke på hverandre. Vi ønsker å bygge et studentmiljø der vi kan utforske konsepter, teste løsninger systematisk og opparbeide praktisk erfaring på tvers av studieprogrammer.
Initiativet tar form på Gløshaugen. Ambisjonen er et varig fagmiljø for humanoidrobotikk – og på sikt en plass på en internasjonal konkurransearena.
Dette arbeider vi motSimulering før maskinvare
Modeller og digitale testmiljøer lar oss prøve ut kinematikk, balanse og logikk før løsningene bygges fysisk.
Bygget for å videreføres
God dokumentasjon, modulære grensesnitt og åpne arbeidsformer gjør at nye studenter kan bygge videre år etter år.
02 / TEKNOLOGIENUTFORSK FAGOMRÅDENE
Ulike fag.
Samme robot.
Velg et fagområde i oversikten for å se
prinsippskisse og tekniske fokusområder.
DET FYSISKE FUNDAMENTET
Kroppen setter rammene.
Materialer, leddgeometri og giring bestemmer hvordan roboten kan bære last og bevege seg. Mekanisk utvikling handler om å balansere stivhet, lav treghet og servicevennlig konstruksjon.
03 / UTVIKLINGFRA ENKELTDEL TIL HELHET
Det interessante
skjer imellom.
En motor alene er ikke en bevegelse. Et kamera alene er ikke forståelse.
Utfordringen i humanoidrobotikk ligger i samspillet mellom delsystemene – der målinger blir til beregninger, og beregninger blir til presise korreksjoner i hvert eneste ledd.
Ta del i fagmiljøetSYSTEMTENKNING // LUKKET SLØYFE
01ObservereSensorer og tilstand
→
02BeregneEstimering og styring
→
03BevegeLedd og aktuatorer
↳
TILBAKEKOBLING: MÅLE · SAMMENLIGNE · KORRIGERE
↵PRINSIPPILLUSTRASJON / TILBAKEKOBLET REGULERING
04 / AMBISJONENEHELE RETNINGEN
Vi bygger mot
en større arena.
Konkurranser gir utviklingen et tydelig mål å arbeide mot.
Årstallene er kvalifiserte ambisjoner, ikke bekreftet deltakelse.
01 / FØRSTE KONKURRANSE · AMBISJON
2028
En avgrenset utfordring.
Et første møte med konkurranse.
Vi sikter mot en egnet humanoidkonkurranse der én robot løser en tydelig definert oppgave. Konkret konkurranse og klasse velges ut fra kapasitet, tekniske krav og ressurser.
LITEN HUMANOIDTYDELIG OPPGAVESYSTEMTEST
02 / LANGSIKTIG RETNING · AMBISJON
2029
RoboCup.
Det langsiktige målet.
Autonome roboter på en internasjonal arena der persepsjon, balanse og beslutninger må virke sammen. Konkurranseform, klasse og kvalifisering avklares etter første utviklingsløp.
AUTONOMIPERSEPSJONINTERNASJONAL ARENA
05 / SAMARBEIDKUNNSKAP I BEGGE RETNINGER
Studentenes ideer.
Virkelige ingeniør-
utfordringer.
Vi ønsker etter hvert kontakt med fagmiljøer og virksomheter som vil bidra til praktisk studentutvikling innen robotikk og autonome systemer.
01
Kompetanse
Faglig sparring, innsikt og erfaring fra mekanikk, elektronikk, regulering og autonome systemer.
02
Verktøy og produksjon
Komponenter, maskinering, sensorikk og programvare som gjør det mulig å gå fra modell til prototype.
03
Støtte til utvikling
Et langsiktig grunnlag for testing, laboratoriearbeid og fremtidige konkurransemål.